§ 23-1. Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid

I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker.

Ved vurdering av arbeid som skal utføres manuelt, skal arbeidsgiver særlig ta hensyn til:

  • a) Objektets art
    Manuell håndtering kan særlig føre til helseskade dersom objektet:
    • - er for tungt eller for stort,
    • - er uhåndterlig eller gir dårlig tak,
    • - er ustøtt eller har et innhold som kan forskyve seg,
    • - har en slik plassering at det må holdes på avstand fra kroppen eller ved å bøye eller vri kroppen eller
    • - på grunn av sin ytre form eller konsistens kan påføre arbeidstaker skader, særlig ved sammenstøt.
  • b) Fysiske anstrengelser
    En fysisk anstrengelse kan særlig føre til helseskade dersom den:
    • - er for stor,
    • - må medføre vridning av kroppen,
    • - kan sette tunge gjenstander i brå bevegelser eller
    • - utføres med kroppen i en ustø stilling.
  • c) Arbeidsmiljøets utforming
    Arbeidsmiljøets utforming kan føre til økt risiko for helseskade dersom:
    • - det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven,
    • - gulvet er ujevnt og kan forårsake snubling, eller er glatt for arbeidstakers fottøy,
    • - gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder,
    • - gulvet eller støttepunktet er ustøtt,
    • - arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling, eller
    • - temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig.
  • d) Arbeidsoppgaven
    Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold:
    • - for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad,
    • - løfting, senking eller bæring over for store avstander,
    • - utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon eller
    • - et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.

Til første ledd

Arbeidsplassens fysiske utforming, arbeidsoppgaven, arbeidets art, arbeidsstillinger og bevegelser påvirker totalbelastningen og må inngå i vurderingen av ergonomisk belastende arbeid.

Bedriftshelsetjenesten bør benyttes i arbeidet med å kartlegge og forebygge helseskadelig belastning, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».

Til andre ledd bokstav a)

Objekter kan være personer (for eksempel innen helse- og sosialomsorgen), materiale eller gjenstander.

Til andre ledd bokstav b)

Arbeid som binder arbeidstakeren til en bestemt arbeidsstilling eller bestemte bevegelser over tid, er uheldig.

Til andre ledd bokstav c)

Risikovurderingene må ta hensyn til kravene i arbeidsplassforskriften kapittel 2 «Krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler».

Til andre ledd bokstav d)

Sentrale faktorer som må kartlegges og vurderes, er blant annet produksjonsmetoder, bemanningssituasjon, fordeling av arbeidsoppgaver, samarbeidsmønstre, arbeidsprosedyrer og rutiner, informasjon om og opplæring i arbeidsoppgaver og metoder og måten den enkelte arbeidsoppgaven skal utføres på.

Forholdene knyttet til ensformig og/eller tempostyrt arbeid, løfting, bæring og stabling må vurderes. Ensformig gjentakelsesarbeid kjennetegnes ved at det er like arbeidsfunksjoner som gjentas i høyt tempo og ofte i fastlåste arbeidsstillinger. Utføres slikt arbeid over lengre tid, øker risikoen for varig skade. Arbeidet må vurderes med hensyn til variasjon og veksling mellom ulike arbeidsoppgaver, muligheter for hvile og restitusjon og grad av handlefrihet som påvirker risiko for utvikling av muskel- og skjelettskader. Med handlefrihet menes arbeidstakers mulighet til selv å legge opp og styre arbeidsdagen, med hensyn til blant annet tempo og pauser.

Det må vurderes om det er tilstrekkelig med hensiktsmessige hjelpemidler ut fra hensynet til blant annet bære- og transportavstander, behov for løfteinnretninger for gjentatte løft eller høy enhetsvekt og liknende. Arbeidsstillinger ved stabling og annet manuelt arbeid må vurderes med hensyn til rekkeavstand, arbeid over skulderhøyde, stabilitet av underlaget og faren for at gjenstander som stables, kan skli eller velte. Belastninger og risiko må også vurderes opp mot den enkeltes arbeidstakers forutsetninger og helse.